ADD MEG LESERINNLEGG FACEBOOK

Selvmord - Den Eneste Utvei

Dagene kommer og dagene kommer, heter det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når selvmordstanker kommer rennene innover meg, og jeg vet ikke helt hva som feiler meg når jeg kan tenke noe slik som selvmord. Jeg vil ikke ta mitt eget liv på grunn av noen usle tanker som setter meg i lås. Jeg vil ha et liv der jeg kan leve i glede og harmoni, men det ser ut som at jeg må jobbe hardt for å oppnå den gleden jeg vil ha. Jeg vil ikke la negative tankene mine bli obligatoriske, der jeg må hver eneste tenke på å ta mitt eget liv. Hvorfor er det så vanskelig å tenke noe positivt? Hvorfor må det negative alltid være sterkere enn den godheten som jeg har til folk? 

Selvmord for meg er den eneste utveien til fred. Det virker slik, og nå sliter jeg skikkelig med å opprette meg selv. Slik at jeg kan få starte på et nytt liv med glede. Jeg prøver å snu tankene, og få dem til endre seg fra negativt til positiv. Hver eneste gong når jeg tenker for mye på selvmord, så kommer det stemmer i hodet som sier at jeg må ta mitt eget liv. 

Jeg er 21 år og vil ha en lys fremtid som kan være stolt over den jeg er. Jeg lærte av en psykolog at det er viktig å skryte litt av seg selv for å endre tankene. Tenk noe positivt om meg selv, men jeg klarer ikke å se positivt på det, og jeg vil lære noe av meg selv også. 

Utveien er lett og billig, men man tjener ingenting ved å ta selvmord. I dag er det jo ulovlig å ta selvmord, men man kan jo ikke bli dømt heller. Litt morsomt fra min side at det er ulovlig å ta selvmord - Jeg vil ikke oppleve en rettssak der jeg blir dømt for å ta mitt eget liv. 

Jeg er kjempe takknemlig for at folk kontakter meg og vil ta en prat. Noe jeg setter stor pris på!

 

FØLG MEG På FACEBOOK HER


25 kommentarer

utrolig trist å høre :( Håper det blir bedre, og jeg føler med deg<3 Har hatt problemer selv, men lover deg det blir bedre! Hør på pyskologen, og tenk positivt! Et tips fra meg er å gå foran speilet hver morgen og si at du er bra nok! Det hjelper (etter min mening da) :)

sylviasitt

24.05.2013 kl.19:54

Er mye med å jobbe med seg selv! Vært sånn selv, hatt tanker, vært psykisk nedbrudt! Er lang vei å gå, for å komme seg ovenpå. Jeg jobbet ekstremt med meg selv, og gjør det ennå. Fortsatt en del jobb igjen. Men dette klarer du;) skal heie deg frem, og du vil få det mye bedre. Men kan ta lang tid! Lykke til :)

minverdensomungdom

24.05.2013 kl.20:04

Du tror kansje du ikke er god nokk, og jeg kjenner deg kansje ikke saa bra, men noe jeg kan garantere deg med 100% er at du er en FANTASTISK skriver! Staa paa <3 :D

Ann Charlotte

24.05.2013 kl.20:08

Føler med deg!<3

Charlotte L. S

24.05.2013 kl.20:12

Stå på og vær sterk! <3

Ragnfrid Lind-Jenssen

24.05.2013 kl.20:15

Jeg vet veldig godt hvordan det er å være i dype depresjoner, for jeg har selv vært der og har så vidt begynt å se lyset i tunnelen. Jeg kan selv forestille meg hvordan det er å være deg og det livet er verken godt eller moro. Men jeg tror du kommer til å finne styrken i deg selv. Jeg begynte på bunn og klatret meg sakte oppover, men husk at det skal gå i ditt eget tempo og ikke i det tempoet andre vil det skal gå. Jeg har troa på deg. Dessuten nevner du at du ikke ønsker å ta livet ditt på grunn av noen usle tanker du har, og når du også tenker slik vil jeg tro du klarer å bygge deg oppover :)

emmasthing

24.05.2013 kl.20:22

jeg har veldig sterk angst som fører til stemmer i hodet og sånn. Og når jeg var 6 trodde jeg at jeg skulle dø fordi jeg var så redd... nå har jeg lært og takle det mer... jeg har ingen venner og har aldri hatt det heller...

Pernille

24.05.2013 kl.20:36

jeg kjenner deg ikke. Men jeg vet du er bra nokk! Jeg vet hvordan du har det, og jeg slet med selvmordstanker jeg også for et års tid siden. Sliter enda, men ting har blitt veldig mye bedre. Det som hjalp meg var å sile ut alt som ikke var bra for meg i livet, dårlige personer, ting som trigget osvosv. Prøv å gjør små ting i hverdagen som får deg til å smile. Se en artig film, les en bok, gå tur i solnedgangen/oppgangen. Se på vakre ting. Det kurerer deg ikke. Men det hjelper, veldig! Om du noen gang trenger noen å snakke med, er det bare å sende meg en melding!:)

slarveposten

24.05.2013 kl.20:36

Jeg kjenner/kjente en jente som stadig tok sitt liv..men hver gang ringte hun til venner og ble reddet. En dag ringte hun igjen og sa at hun skulle ta sitt liv og hun hadde tatt tabletter...dessverre for henne gadd ikke denne vennen å ta det på alvor..og ja...jenta døde hun:(

Jeg tror neppe hun egentlig ville dø...

Nå ligger hun six feet under..joda ..gravstenen er vakker den...men var det egentlig dette hun ville? NOT! Det er ikke særlig romantisk å dø...da er du borte til evig tid...kjedelig...kanskje på tide å ta seg selv i nakken og begynne å "leve"? Finne på noe annet enn å tenke på og drømme om døden? Den er nemlig langt i fra romantisk... du blir borte fra tiden...ingen ringer deg der...ingen spør etter deg...ingen ...

Mina Kanchan

24.05.2013 kl.21:21

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver.

På vonde dager når man egentlig bare har lyst til å forsvinne prøver man å tenke på alt det positive, men så dukker de negative tankene som sier du ikke oppnådd noenting i livet, at du ikke er bra nok for noen, at du er ulykkelig og kommer til å leve ulykkelig for resten av ditt liv, at ingen liker deg and so on. Med disse negative tankene i bakhodet er det ikke lett å finne det positive - og da finnes det bare en utvei for noen.

Det er så lett for dem som ikke har opplevd å slite ordentlig psykisk å si at alt blir bra og at selvmord i hvert fall ikke løser noen ting. Men dem har ikke stått ansikt til ansikt med ondskapen selv.

Jeg er 19 år og vet at jeg har nærmest hele livet foran meg. Jeg har lært at livet fra den dag i dag vil by på mye godt, men også mye vondt. Psyken min er allerede sliten etter å ha kjempet en usynlig kamp siden jeg var 13 år - klarer jeg å takle det vonde som kommer til å skje i fremtiden? Jeg kjemper og jeg prøver å ikke la meg kontrollere av de vonde tankene. Noen ganger det kjempevanskelig, andre ganger fnyser jeg av tankene og ser fremover. Det er et lite fremskritt i forhold til hvordan det var før. Det er mulig for alle å bekjempe selvmordstankene, men det er gørrvanskelig, og det er en kamp. Det er en beinhard kamp!!

Siste Liv

24.05.2013 kl.22:04

Det var trist å høre, og det er mye av det du sier er helt sant! Takk for at du ville dele dette med meg!

worldboyzd

24.05.2013 kl.22:20

Siste liv jeg er også en gutt du børr ikke ta selvmord det er galt du er et godt meneske hører det på deg . du følger deg kansje utenfor. men du er en god gutt du har et hjerte følg det. selvmord er ingen utvei . jeg har forståt det selv' har hatet meg selv før. men ikke gjør samme feil som jeg gjordet følg hjertet ditt det er din eneste utvei :).

Helene Alvilde :-))

24.05.2013 kl.22:42

oi, dette er kjempe tungt å lese, ser du skriver denne bloggen som annonym! men lurte på om du ville snakke litt med meg? jeg selv har slitt med hvem jeg er, hva jeg vil osv.. skriv en melding til meg her på bloggen ( en meldsom bare går til meg) så kan vi snakke litt? :D

Siste Liv

24.05.2013 kl.22:44

Skal ta kontakt med deg på bloggen, som melding!
Stay strong

Ijimekko

24.05.2013 kl.23:22

^^ flink ud e å skriv, synes oog dæ dær mæ at dæ va ulåvli å ta sjølmord va morsomt ^^'' dæ gir jo ikke helt mening, mæ mindre de får oss tilbake opp fra de døde kunn førr å ett i fænsel els xD wow, zombie ~..~ unnskyld dæ hær vart litt random men ja,,, stå på iallefall ^^''

Renate Rødberg.

24.05.2013 kl.23:30

Jeg vet ikke hva jeg skal si, så utrulig tungt du må ha det.. vist jeg kunne hjelpet det hadde jeg gjort det, kjenner ikke deg men jeg hadde ikke tvilt et sekund med hjelpe. Men hva kan man egentlig gjøre? Jeg har vært nede flere ganger i livet, men det kan aldri måle seg med deg ser jeg..Det er så utrulig trist at jeg finner ikke ord. Jeg lese nedover bloggen din men finner ikke ut hvorfor, hvordan har du blitt så nede ? er det en grunn eller har det vært sånn hele tiden? Jeg skjønner godt vist du ikke vil svare på dette, lurer bare så det kan være lettere å hjelpe.. Vær sterk!

Jeanette

25.05.2013 kl.00:43

Trist å høre at du har det sånn! :(

Vet hvordan du har det! Jeg er 17 år og har hatt problemer siden 5 klasse pga alt som har skjedd, har hatt selvmordstanker, får ikke sove om natten fordi jeg ikke føler meg trygg og har kutta meg, men har klart og slutte!

Men ja, det som i vertfall hjelper for meg er å ha noen som jeg virkelig stoler på som jeg snakker med det om til.. Også at jeg prøver å ha noe positivt å tenkte på isteden for alt det negative!

Og hvis det skulle væra noe så hører jeg på det du har og fortelle, du kan finne meg på facebook, hvis du trenger noen å snakke med! Kaller meg Jeanette sjokolademonster hehe^^

Men ja, hold ut så godt du kan og prøv å gjør det beste ut av livet ditt! Du er for ung til å ta ditt egent liv! Stay strong<3

25.05.2013 kl.07:09

Stay strong!

Sara

25.05.2013 kl.09:52

Alle hardet vanskelig i livet og alle har hatt selvmordstanker( mest sannsynlig). Men bi kan ikke gi opp livet for det. Prøv finne deg en god venn som du kan støtte deg på, hvis ikke du får det til så orøv igjen!

Og husk alltid at du ikke er alene!

Stay strong<3

- Sara

muumimamma

25.05.2013 kl.23:42

Hei, gutten :) Nå har jeg sittet og lest endel av innleggene dine, og det er jo fint at du får gå til psykolog. Men si meg, har du ikke familie? Ingen som kan være der for deg når du har det vanskelig?? Jeg har selv en sønn som er bare litt eldre enn deg, med diverse diagnoser. Og jeg hadde ALDRI latt han slite seg gjennom noe sånt alene. Har du vurdert å legge deg inn på en psykiatrisk avdeling for å få hjelp? Min venninne som er bipolar får noen skikkelig tunge depresjoner til tider, og hun har en såkalt åpen plass på en DPS, sånn at hun kan legge seg inn når det kommer over henne. Det hjelper henne masse, de er utrolig flinke og hjelpsomme.

Lykke til, jeg håper du kan få den hjelpen du trenger :) Klem!

Siste Liv

25.05.2013 kl.23:48

En familie har jeg, men desverre så forstår ikke de så mye om hvordan jeg har det...beklager for den! ..

Trist med hun venninen din... De som har bipolar lidelse sliter som regel oftere...men for dem går det ned og opp...

muumimamma

26.05.2013 kl.00:58

Da synes jeg du skal forklare familien din hvordan du har det. Fortelle hva som foregår i hodet ditt, og tillate dem å slippe litt innpå deg og la dem forsøke på sin måte å være der for deg :) Noen må jo ta det første steget, og det kan jo likegodt være deg :)

Siste Liv

26.05.2013 kl.01:30

muumimamma: Ja, men det har jeg gjort... men det har jeg skjønt at det funker ikke!

muumimamma

26.05.2013 kl.04:31

Du må ikke gi opp, kjære deg :)

Skriv en ny kommentar

Siste Liv

Siste Liv

21, Haugesund

Er en 21 år gammel gutt som har depresjoner og sliter mye med å akseptere meg selv. Denne bloggen handler om mine følelser og håper det kan være til hjelp til andre som sliter. Kontakt eller send et leserinnlegg til slpost@live.no

FØLG HER:

Kategorier

Arkiv

hits