ADD MEG LESERINNLEGG FACEBOOK

Teller nedover til den siste dag!

Jeg teller ned tiden. Tiden til å ta mitt eget liv, det føles slik når jeg tenker for mye på tankene. Teller ned til den siste dag er ikke noe normalt, men for meg som sliter så kan jeg lett tenke slik. En tikkende klokke som teller nedover til den dagen som jeg aldri ser frem til, men kan ikke noe for det når tankene tar overhånd om mine hverdager. 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1 - End of my life. 

Det er ekkelt å tenke slik, og hver gong jeg har pusteproblemer så tror jeg alltid at tiden er gått ut. Det er nå det skal skje, ikke et øyeblikk har jeg unnlatt meg den tanken. Jeg vil ha en fremtid med en familie og venner som jeg kan snakke med. Jeg har en god familie, men det er ikke alltid de forstår min situasjon av det hele. Jeg vil leve, men om jeg kommer til å ta mitt eget liv er et spørsmål som jeg aldri kommer til å svare. Det er forskjell mellom handlinger og tanker, og tanker er ikke skadelig i den grunnen, uten at det skal gå utover det mentale. 

Hvorfor skal nedtellingen min være så kort, og hvorfor må jeg tenke slik? Kan ikke jeg få litt fred fra disse tankene om å være depressiv og ha angst bare for å gå ut av døren. Til nå har det gått litt greit, men tankene er der enda. 

Jeg hører stemmer i hodet som sier at tiden er inne. Kanskje tiden er inne til å ta mitt eget liv, vet ikke jeg. Det føles slik.. Det føles som at det er en bombe som tikker og at jeg må forlate verden, familien ikke minst. Jeg elsker å leve, men tankene sier at det ikke er verdt å leve. Er det tankene som skal vinne? Eller er det meg personlig som skal vinne over tankene?`Friheten til å tenke annerledes har vært viktig for meg!

 

FØLG  MEG PÅ FACEBOOK HER

11 kommentarer

Ida Nordland Kristiansen

25.05.2013 kl.11:20

hei du. hold ut litt til! går du til psykolog eller noe? ikke at det alltid hjelper, men det virker som du har behov for å snakke med noen. Håper du finner noen du kan betro deg til, det fortjener du! :)

sylviasitt

25.05.2013 kl.11:57

Prøv å gå til psykisk helse, støttekontakt, psykolog eller noe sånt. Hva med folkehøyskole? Det hjalp meg:) Er mange muligheter der ute. Ta et lite skritt frem, så kommer det mye godbiter i livet etterhvert. Hva med å skaffe en hund? Det er til stor hjelp. Da må du ut, og du treffer andre mennesker, der du kan snakke om hund, og slikt? :) Masse lykke til videre! Jeg har som sagt vært der nede du er nå! Jeg vet hvordan slik er. Hvor vanskelig livet er, hvor hardt ting kan være. Jeg har jobbet mye,og bygget meg opp. Brukt ca 20 år for å bygge meg slik jeg er nå. Håper du også når punktet, der jeg er. Om du vil snakke om ting, så bare ta kontakt på mail! Jeg lover deg at jeg har vært såpass langt nede. Er vondt, veldig vondt. Kanskje hjelper det å snakke med andre som har hatt det som deg? Som ikke kjenner deg?

Siste Liv

25.05.2013 kl.11:59

Jeg prøver å ikke gå til psykolog, men psykisk helsetjeneste går jeg til :) Enkelte ting får man ikke på gullfat, derfor må jeg trene mye for å takle lidelsen av mentalen!

sylviasitt

25.05.2013 kl.12:03

Så flott du går der! God hjelp og få der også. Det er helt sant! Ingenting kommer på gullfat. :)

Lady of the North.

25.05.2013 kl.12:08

Tiden er inne.. om stemmene sier det, uten og spesifisere, så kan tiden være inne for at du tar ett valg! :)

I forje innlegg skrev du at psykologen hadde sagt at du skulle gi deg selv komplimenter, og det er en glimrende idee for og komme deg ut av angst og depresjon. Kommer sikkert litt an på hva slags angst man har, men jeg lider av angst for menneske mengder og det å bli beglodd.

Og det og være så nøytral som mulig, gi meg selv komplimenter og smile mer en jeg egentlig føler for.. hjalp litt mot det.

Hva som hjalp min selvmords side, var og faktisk nesten havne i koma, så havne på veum for en natt. Etter på følte jeg meg veldig befridd, som at jeg viste hvor enkelt det var og ta livet mitt.

Så hvorfor ikke ha det gøy i ettertid.. døden var simpel og enkelt, befriende ja.. men hvorfor ikke gjøre livet like lett som døden. Vet egentlig ikke hva som vred tanke gangen min om på en så rask men sær måte.

Men jeg innså at livet er ikke hvert det, men man kan selv gjøre det hvert det, ved og gi faen.

Og det viktigste man kan gjøre er og ikke tenke.

Tanker er farlige, så gjør alt annet en og tenke gjør det motsatte av det som får deg til og tenke.

Nå ble det mye her, vet ikke om noe av dette er til hjelp.

Men jeg håper i hvertfall at i stedet for og tenke deg godt om før du gjør det..

Ikke tenkt gjør alt annet! .. (=

Gammeljomfrua

25.05.2013 kl.12:12

Jeg håper du har personer rundt deg som vet om dine problemer, personer du kan åpne deg for. Vet det høres dumt og "klisjeaktig" ut, men livet kan by på utrulig mye fint også (selv om det ikke føles slik for deg nå). Du er ung og har hele livet fremfor deg. Dette fikk jeg også høre da jeg var på din alder og bare hadde lyst å dø, og syns bare det var dumt sagt av de som sa det. Men det er faktisk rett, velg livet:-) Klems.

kristinerosok

25.05.2013 kl.12:37

Så forferdelige tanker... Du bør oppsøke hjelp asap! Ønsker deg alt godt

TFHN

25.05.2013 kl.12:45

I know how it is. Jeg sliter med samma tanker selv, men jeg har funnet ut at når jeg kjører bil eller mc, så lever jeg. Hvis du finner en ting som får deg til å føle deg i livet på en positiv måte, Jeg fikk kjeft av mor mi når jeg fortalte om mine tanker en del år tilbake, og siden har hu ikke sagt noe, så jeg sliter med disse tankene alene, og da er det enda mere viktig å finne ting som får deg til å leve på en positiv måte =)

Psykiisk

25.05.2013 kl.14:08

Hold ut! <3

Rina Molin Nordback

25.05.2013 kl.14:23

Jeg kjenner deg ikke. jeg vet du sier du ikke er sikker men men du, ikke ta ditt eget liv. her er noen grunner

1.Mange blir sikkelig lei seg(selv om det ikke føles slik)

2.det er mye du ikke har rukket å oppleve, du kommer aldri til å oppleve det om du dør

3.foreldrene dine blir lei seg

4.jeg blir lei meg(selv om jeg ikke kjenner deg)

5.å livet har mange stier med oppåver bakker enda, mange nedoverbakker men da kan du glede deg til oppåverbakkene

Siste Liv

25.05.2013 kl.14:29

Flotte du nevner dette, ikke ofte jeg tenker ofte... Men jeg har tenkt noen gonger over det du nevner, men ikke lett å holde de tankene :/

Skriv en ny kommentar

Siste Liv

Siste Liv

21, Haugesund

Er en 21 år gammel gutt som har depresjoner og sliter mye med å akseptere meg selv. Denne bloggen handler om mine følelser og håper det kan være til hjelp til andre som sliter. Kontakt eller send et leserinnlegg til slpost@live.no

FØLG HER:

Kategorier

Arkiv

hits