ADD MEG LESERINNLEGG FACEBOOK

Jeg ville ikke at noen skulle vite om kuttene mine!

LESERINNLEGG (Anonym)
Alt startet i fjerde klasse. Jeg har altid vært jenta som har stolt på meg selv. Jeg har blitt mobbet for å være stygg og rar. Jeg ble mer og mer usikker på meg selv. Jeg prøvde å få tak i flere venner, å det fikk jeg. Det jeg måtte var jo å få mer kontakt med guttene. Jeg begynte å gå med mer og mer "horete" klær. Noe jeg ikke er stolt av nå, men det var jo sånn man ble likt.
Etter å gjøre meg sånn, å få folk til å like meg, begynte folk å bli sure på meg fordi jeg ble bedre likt av guttene.
Jeg har alltid blitt fort sur, å ingen vil være venn med noen som blir sur nesten uansett hva man sier til dem. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke bli sur, men jeg klarte ikke.
5,6 og 7 klasse husker jeg ikkeno av. Var vel egentlig det samme som i fjerde, bare værre.
Nå går jeg på ungdomskolen. Jeg blir sett stykt på av mange på skolen og uttafor. Jeg føler at folk stirrer. Jeg kan plutselig starte å gråte helt uten grunn. Jeg er kjempeleimeg, å aer ikke hvorfår. Jeg har snakket med helsesøster, å hun fant ut at jeg er deprimert. Jeg fikk tilbud om å snakke med psykolog, å takket nei. Jeg begynte å kutte meg. Jeg kom hjem fra skolen, tok frem  det skarpeste eg fant, å lagde kutt på armer og ben. Jeg dekket det til meg bukse og høye sokker, når de andre i klassen gikk i shorts. Jeg ville ikke at noen skulle vite om kuttene mine... Jeg måtte jo dekke til meg bandasje, når det var nye kutt. Å alle vet jo at folk spør hva som har skjedd, når de ser en stor bandasje. 
Nå har kuttene begynt å gro, å fortiden også. Jeg er ikke så usikker på meg selv lenger. Jeg har fått ekte venner som liker meg for den jeg er. Folk jeg kan stole på. Det er fortsatt ikke alle de nermeste vennene mine som vet om kuttingen, å jeg føler heller ikke for å snakke om det. Det er kun tre stykker som vet om det. Verken mamma, pappa, søster, bror eller helsesøster vet om det. Jeg har ikke noen tanker om å fortelle det til dem heller. 
Jeg har stoppet med selvskadingen, derfor vil jeg ikke si det til mamma og pappa nå. Jeg har jo stoppet før det ble skikkelig ille.
Jeg håper alle dere der ute som driver med selvskading eller har det vanskelig, tar kontakt med noen å snakker om det, selvom det ikke alltid er så lett. Jeg har fått det mye bedre etter å ha snakket med noen, å det kommer du også til.
Sier til dere som har det vanskelig. "STAY STRONG, BEAUTIFUL"
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Send ditt leserinnlegg til slpost@live.no 
Du kan velge om du vil ha innlegget som anonym, men skriv det i mailen!

8 kommentarer

Malin

26.05.2013 kl.02:46

kjære kjære kjære kjære søte søte søte søte snille snille snille snille deg deg deg deg.

jeg føler med deg. driver med selvskading selv :( <3

camilovesalmosteverything

26.05.2013 kl.03:33

Herregud,jeg tenkte på å gjøre det når jeg ble mobbet...:( Men jeg begynte å røyke istedenfor.

Lisa

26.05.2013 kl.06:09

Uff, livet er tøft :/

marthe sand

26.05.2013 kl.08:51

Du skriver utrolig bra!

Alva Noreen

26.05.2013 kl.12:38

ja livet for mange mange mange er tøft :(

MARIA<3

26.05.2013 kl.12:49

Utrolig trist! Stay strong <3 Du er sterk som sluttet med det, ikke alle klarer det!

26.05.2013 kl.15:31

wow! Du er sterk! Og sterkere blir du for hver dag!

Kristinelvb

28.05.2013 kl.00:02

Jeg føler med deg! Jeg kuttet meg selv i en periode jeg å.

Stå på! ^^

Skriv en ny kommentar

Siste Liv

Siste Liv

21, Haugesund

Er en 21 år gammel gutt som har depresjoner og sliter mye med å akseptere meg selv. Denne bloggen handler om mine følelser og håper det kan være til hjelp til andre som sliter. Kontakt eller send et leserinnlegg til slpost@live.no

FØLG HER:

Kategorier

Arkiv

hits