ADD MEG LESERINNLEGG FACEBOOK

LESERINNLEGG: -Min psykisk lidelse kom da jeg gikk på Barneskolen!

Jeg er en 17 år gammel jente, med en psykisk lidelse som jeg har levd med gjennom hele tenåringstiden min. En spiseforstyrrelse kommer ikke av seg selv, og mine plager kan komme fra noe som skjedde for lenge siden, allerede på barneskolen.

Jeg var alltid den normalvektige, litt lubne med litt store lår og en liten hake ekstra. De to bestevenninnene mine var tynne, syltynne i forhold til meg.
Jeg husker godt de gangene vi stod på baderommet til B, dro fram badevekta og stile oss på den en etter en. Jeg gjorde det alltid sist. Jeg nølte, fordi skammen var så voldsomt stor. Jeg var ni år gammel, og jeg var feitest.
Noen ganger var ikke tallene nok, og vi brukte beltene til E for å måle hvilket hull vi måtte stikke beltenålen i for å stramme godt nok. Beltene var nesten for små til meg.
På SFO hadde vi aktivitetsdag en gang i uken, og jeg hoppet tau sammen med mine to gode veninner, E og B. B sa at hun måtte på do, og spurte såklart bare E om hun ville være med. Jeg var vant til det, jeg satt alltid igjen. 
De var borte lenge, og etterhvert kjente jeg at jeg også måtte på do. Jeg gikk mot doen i gangen, fordi jeg tenkte at E og B sikkert hadde okkupert den i garderoben. Men da jeg kom frem til døren var også den låst, og jeg hørte stemmene deres der inne. Jeg kunne ikke dy meg, jeg la hodet inntil døren og prøvde å høre hva som  ble sagt. Det eneste jeg registrerte før jeg løp gråtende inn i jentegarderoben var "Syns ikke du også at 'C' er ganske tjukk?".
Maten ble heldigvis ikke et problem å svelge eller spise på den tiden, men kroppen var en stor skam likevel. Å ha bading på skolen var et mareritt, og jeg ble en av jentene med badedrakt og shorts, høyhalsede gensre og jakker ble en løsning for den ekle dobbelthaken jeg skammet meg over, og badevekten unngikk jeg. Når jeg, som fjerdeklassing, slet såpass med selvbilde og kroppspresset var så stort, er jeg lite overrasket over hvordan min mentale helse har blitt brutt ned.

For sju år senere sitter jeg her, 8 kilo undervektig, selv etter å ha gått opp 10 kilo fra mitt laveste. Jeg prøver å stabilisere livet mitt igjen, finne en mening i hverdagen etter å ha vært innlagt på sykehus i over tre måneder for underernæring og undervekt. Dehydrering og overtrening.
Å skåne barn fra kroppshysteri, slankeprodukter og bmi-kalkulatorer kan være en viktig faktor for fremtiden deres. Pass på barna deres, småsøsknene deres og vennene deres - lær dem tidlig at kroppene våre er forskjellige, at det ikke er noen fasit på hvordan man skal se ut.
-Anonym-
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Har du slitt mye psykisk, eller sliter du enda? Send inn ditt leserinnlegg til slpost@live.no

Du kan velge selv om du vil være anonym.

2 kommentarer

Emilie&Linda-mor&datter <3

26.05.2013 kl.23:58

Så flott innlegg! Jeg får veldig vondt av deg... Min mor hadde det samme problemet. Hun følte seg utafor, de andre tisket om henne osv. Det er sååå vikitg at vi alle må lære oss at vi er forskjellige alle mann, heldigvis. Og selvfølgelig skjønner jeg at du slet med maten da du ble eldre og fikk spiseforstyrrelseer... Jeg hadde det faktisk en stund selv, pga en eks som var kjempe slem med meg, og jeg følte jeg ikke var verdt noe, det ble slutt mellom oss, og jeg greide rett og slett ikke mat. Drakk meg mett på melk osv, noen ganger spiste jeg ikke på 3 dager.. Og datt da ned på 43 kg, men er heldigvis kommet meg, så nå veier jeg 49 kg, og spiser helt normalt igjen. Håper du vil gå litt mere opp i vekt for din egen del. Husker jeg var svimmel hele tiden og jeg følte noen ganger at jeg nesten skulle dø... Jeg ønsker deg lykke til, og husk, mange er glad i deg, og vi er forskjellige alle sammen, heldigvis :) Sender deg en klem

camilovesalmosteverything

27.05.2013 kl.01:39

Kjempe bra gjesteinnlegg.

Skriv en ny kommentar

Siste Liv

Siste Liv

21, Haugesund

Er en 21 år gammel gutt som har depresjoner og sliter mye med å akseptere meg selv. Denne bloggen handler om mine følelser og håper det kan være til hjelp til andre som sliter. Kontakt eller send et leserinnlegg til slpost@live.no

FØLG HER:

Kategorier

Arkiv

hits