ADD MEG LESERINNLEGG FACEBOOK

LESERINNLEGG: -Mitt Miserable, Bedritende Liv

All dritten startet vel egentlig ganske tidlig, bare at før var jeg for liten til å forstå noe av det. Pappa dret i meg, og ville ikke ha noen som helst kontakt med meg i det hele tatt fra jeg var bare ett par måneder gammel av ukjendte grunner.. Mamma skrek mye, men mest til broren og søstra mi ettersom jeg var for liten til å forstå eller noe sann. Ho hadde jo flere kjærester og sann også da, men jeg husker best han fra da jeg var rundt ca 4 til rundt 5 års alderen. Han var ett utrolig herlig menneske, og han ble som en far for meg. Han og mamma skulle gifte seg, og alt var bra. Men så døde han, og etter det har egentlig alt gått til helvette. Mamma knakk helt sammen, og det var da hun tvang faren min inn i livet mitt igjen. Jeg bodde delvis hos han og en venninne av mamma (fordi han alltid jobba) i ett år, før ho fikk skjærpa seg nok til å ta seg av meg igjen. Forresten så har jeg også blitt seksuelt misbrukt/nesten voldtatt av to 15 åringer nå jeg var ca 6. 1. klasse var grusomt, og jeg gikk bare på den skolen i ett halvt år før vi flytta. De andre mobba meg og tvang meg til å hente bamsene mine som de kasta ut i brennesle og sann fordi jeg var annerledes og tilbaketrukken etter alt. Jeg dytta ho ene ned fra ett fjell og drepte ho nesten også, det var en av grunnene til at vi flytta.. Flytta på krisesenter ettersom eksen til mamma ville drepe oss. (andre grunnen). Bodde der i noen uker tror jeg. Ble mye mobba på den neste skolen også, fra 1-3. klasse ble jeg banket opp av noen gutter i klassen hvær dag. Jeg ble samtidig slått hjemme daglig fra 2-4. klasse ca. Så i 4.klasse havnet jeg på barnehjem i 6 uker før de sendte meg hjem til mamma igjen. Det skulle de aldri ha gjort, hadde det bedre der.. Mamma slutta å slå meg daglig, men det skjer fremdeles en gang i blant. Og nå går jeg lissom i 10. klasse.. Så var det greit frem til etter 5. Da flytta vi igjen pga mamma's nye kjæreste og jeg måtte bytte skole igjen. Den nye skolen var grei, og der møtte jeg bestevenninna mi. Jeg ble småmobbet der også, men brydde meg ikke så mye egentlig. Flytta tilbake til skolen jeg gikk på fra halve 1-5 når jeg skulle begynne på unngdomsskolen. Ble sykt mye mobba der, og jeg knakk nesten helt sammen. Begynte med selvskading, selvmordstanker, sultet meg selv fordi jeg ble kalt feit og sann. Hadde ingen ordentlige venner, bare noen jeg ikke brydde meg om. Har egentlig aldri hatt ordentlige venner som jeg har fått beholde, før nå de to siste månende. Ryker vel snart det og.. Tenker mye på fortiden og sann. Har fått sosialangst (som jeg er på vei til å få bort), spiseprobleer via sulting osv, driver ennå med selvskading, har selvmordstanker og masse annet piss med søsken og barneværnet og piss. Der har dere en oppsumering av det miserable livet mitt, med ganske mye utelatt. Kunne sikkert ha skrevet minst dobbelt så langt, men vi sier at det holder nå..

Skrevet av Renate Sofie - Besøk bloggen her

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Har du slitt mye psykisk, eller sliter du enda? Send inn ditt leserinnlegg til slpost@live.no

Du kan velge selv om du vil være anonym.

 

3 kommentarer

litjmor

28.05.2013 kl.09:28

huff, så forferdelig! :/

bamsebomsen

28.05.2013 kl.17:06

stakkars deg!!

det må være grusomt og ha det sånn:(

Anonym.

29.05.2013 kl.17:22

Så forferdelig, jeg vet hva du har gått igjennom, for mye av det har jeg gått i gjennom selv, jeg har aldri opplevd og bli slått av moren min men jeg har blitt slått av faren min, og jeg har også blitt voldtatt når jeg var 6 år gammel, da var det broren min som voldtok meg. jeg har også selvmordtanker og jeg selvskader meg, så vis du trenger og snakke med meg, så kan jeg sende deg en melding på din mail, så kan vi snakkes der vis du vil, men vær så snill og ikke ta livet ditt, du fortjener det ikke, ingen fortjener og dø sellom du virkelig vil det. Det er tungt men prøv, prøv så godt du kan, vennen min! Jeg vil alltid være ved din side, og jeg vil ikke at noen skal dø. åå! Jeg har selv opplevd og bli mobbet osv og det er ikke lett, men hev deg over dem alle sammen, du kan vise at du vinner dette. Og du skal lykkes!

-Benedikte Solum.

Skriv en ny kommentar

Siste Liv

Siste Liv

21, Haugesund

Er en 21 år gammel gutt som har depresjoner og sliter mye med å akseptere meg selv. Denne bloggen handler om mine følelser og håper det kan være til hjelp til andre som sliter. Kontakt eller send et leserinnlegg til slpost@live.no

FØLG HER:

Kategorier

Arkiv

hits