ADD MEG LESERINNLEGG FACEBOOK

LESERINNLEGG: -Jeg Kuttet meg!

Alt begynte i vel egentlig da jeg flyttet fra pappa sammen med mamma og lillesøstra mi (jeg var 10 år). Alt var bra og jeg likte at det bare var oss jentene. Mamma hadde vel noen kjærester etter det, men det gjorde ikke så mye. Jeg likte de og trivdes sammen med dem. Men så fant mamma seg en kjæreste som bodde ikke langt unna Oslo. Siden det var så langt, så flyttet han ganske fort inn sammen med oss. Jeg hadde vel kanskje møt han en gang før han flytta hit og at han fridde til mamma. Jeg likte han ikke i det hele tatt. Av og til kunne vi finne på ting som var morsome, men han behandlet meg som han var faren min, å det likte jeg ikke i det hele tatt! Når vi var uenige å kjefta på hverandre, så tok mamma alltid hanes parti selv om det var han som gikk for langt! Jeg skrek en gang til han at han ødela livet mitt og da kaldte han meg bare for drittunge og gikk. Jeg sa til mamma at han hadde kaldt meg det og da kaldte hun meg det samme og sa at jeg hadde kalda han for noe... Jeg og mamma mista kontakten mer og mer. 

midt inni alt det mistet jeg alle vennene mine på skolen og jeg var nesten helt alene (6-7 klassen). Jeg satt mye alene, og hadde bare 4 venner og ingen andre. Jeg fikk selvmordstanker, men ting ordnet seg tilslutt, men jeg følte meg fremdeles litt alene. Jeg begynte å kutte meg (7 klasse), men det skjedde vel bare noen få ganger i 4 uker. mamma merket ingenting, men pappa så det nesten med en gang. 
Så begynte jeg på ungdomsskolen og det ble slutt mellom mamma og kjæresten til mamma. Ting gikk bra på skolen, men hjemme snakket vi fremdeles ikke så mye med hverandre. Det skjedde to ganger i 8 klasse at jeg kuttet meg. 
Nå i 9 klassen har ting bare gått nedover. Jeg gjorde det dårlig på skolen og mamma ble sint hver gang jeg skulket en time, hun ble så sur at hun ikke klarte å være hjemme i huset siden jeg var der. Jeg fant på mye dumt som mamma fant ut av og vi snakket ikke noe. I jula (2012) var vi hos farmor og farfar sammen med pappa. Jeg som ikke liker så mye mat fikk mye kjeft på grunn av det, og det endte med at jeg sultet meg i flere dager. Jeg levde på en sjokoladeplate i 2 dager. Fikk også vite om at mamma fremdeles røyka når hun gikk å sa at hun ikke gjorde det. Så når jeg kom hjem snakket jeg ikke med henne og stakk rett ut. Noen dager senere fikk jeg og noen venner i tak i alkohol og det var noe som skjedde som gjorde at mamma fant ut av det. Det ble en stor sak av alt dette. Jeg mistet en god venninne av meg siden fosterforeldrene lot henne ikke være sammen med meg, men det var hun selv som tok det valge å høre på dem. Jeg ble deprimert og satt for det meste alene på rommet mitt. Jeg begynte å kutte meg igjen, mer enn jeg noen gang hadde gjort. Jeg hadde tidligere sakt til meg selv at jeg ikke skulle få selvmordstanker, men så begynte den personen jeg snakket med om alt å slutte å snakke med meg og overse meg. Jeg hadde ingen å snakke med og jeg fortsatte å kutte meg. Selvmordstankene kom og jeg kunne ligge hjemme å gråte i flere timer der jeg sa til meg selv at jeg ikke orket mer og at jeg ville dø. Mamma kom ofte med frekke kommentarer til meg og ga meg skylda for mye som ikke var min feil i det hele tatt. Det føltes som hun ga meg skylda for at hun var syk. Da pappa var i thailand så klikket det for meg. Jeg ville ikke være hos mamma mer og satt og gråt og gråt. Det var første gangen jeg sa til pappa at jeg savnet han og at jeg ville at han skulle komme hjem. Da han endelig kom hjem, så dro jeg rett til han og var der i 5 dager før jeg måtte hjem til mamma. Jeg og mamma snakket ikke så mye og hun bare fortsatte å si frekke ting, trudde ikke på meg når jeg sa ting til henne. Jeg slet med å få i meg mat og kom meg alltid unna måltidene. Tilslutt begynte mamma å kalde meg styggtyn å det gikk inn på meg og jeg begynte å gråte å jeg var enig med henne. Da jeg begynte å spise mer normalt ble jeg alltid dårlig å måtte legge meg etter hvert måltid. Men det ble heldigvis bedre etterhvert. 
Karakterene mine på skolen gikk mer og mer nedover og jeg satt bare å sa på at tiden gikk. Jeg orket ikke gjøre noe! 
Jeg hadde også fått en annen å snakke med og han har vært helt utrulig gjennom alt. Hadde det ikke vært for han hadde jeg mest sansynnelig drept meg selv. Jeg lovet han flere ganger at jeg ikke skulle kutte meg mer, men jeg har aldri klart å holde det. Men han ga meg aldri opp og det har betyd så mye for meg.
Ting er blitt bedre nå, men jeg vet godt at det kan skje mer. Ting mellom meg og mamma har blitt bedre, men hun sier ikke så mye til meg og jeg føler at jeg ikke kjenner henne så godt. Det er ikke så lenge siden jeg kuttet meg sist, 2-3 uker trur jeg. Men nå er alt bra, og jeg er fast bestemt på å ikke gjøre det igjen. Jeg har heler ikke selvmordstanker lenger. Men jeg har vært uheldig å begynte å sulte meg igjen og nå når jeg spiser blir jeg skikkelig dårlig. Jeg prøver å fikse opp i det. Mamma sa til å med for noen dager siden "Nu bynn du å bli tynn igjen. Rompa de er blitt borte", det gjorde meg skikkelig sur. Ting på skolen går fremdeles dårlig og jeg trur jeg kommer til å få stryk i halvparten av fagene. Jeg har rett å slett ikke had energi til å gjøre noe på skolen etter jul. Men til neste år skal jeg skjerpe meg!
Dette var bare litt kort om hva jeg har gått igjennom.
-Anonym-

7 kommentarer

thdj

03.06.2013 kl.00:43

vet du ka? æ læste ikke mye før æ fikk tåra i øynan, æ e sikkelig lei meg på grunn at du måtte ha det sånn, FUCK For en mamma du hadde\har,

camilovesalmosteverything

03.06.2013 kl.01:48

WOW..

Vet ikke helt hva jeg skal si... Sterkt..

Renate Sofie <3

03.06.2013 kl.12:12

Det må ha vært utrolig tøft kjære deg! <3 Kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, så jeg vet at alt ikke er like lett .. Men stå på og hold ut, for du er verdt det!! <33

Sara

03.06.2013 kl.23:13

Jeg føler litt det damme på en måte, men jeg klarer ikke synke så dypt.. Det har aldri klart og bli alternativ og ta selvmord eller kutte seg.. Men stå på!!<3

gromma.blogg.no

05.06.2013 kl.12:45

Det første jeg ser i innlegget ditt er at du er ei jente, det andre jeg ser er at du går i 9. klasse, og utifra det så synes jeg du burde ta kontakt med en lærer du stoler på eller helsesøster og bare vise dem denne bloggen og dette innlegget, for du blir helt tydelig ikke sett!!! Her burde det komme inn profesjonelle folk så du får hjelp med både tanker/frustrasjon, selvskading og kostholdet ditt, og så bør vel egentlig barnevernet sett litt på mora di, hun høres ikke ut som en mor som bygger selvtillit hos barna sine, du sier du har søstre også- de får vel samme behandling er jeg redd?

Selv om du er å regne som barn ennå, synes jeg du burde prøve å ta tak i situasjonen din og skaffe hjelp, både til deg selv og søstrene dine, vil du at de skal lide samme sjebne som deg? For det kommer de til å gjøre hvis dette fortsetter hjemme hos dere, det er rett og slett psykisk mishandling moren din driver med og det finnes det lover i mot!

Jeg følger med på deg, og vil så gjerne støtte deg om du trenger det... Stå opp for deg selv, det er tydelig at ingen andre har gjort det til nå!

Sender deg en god og varm klem <3

gromma.blogg.no

05.06.2013 kl.13:02

Beklager jeg uttalte meg før jeg har lest andre innlegg her inne, så jeg ser jo nå at du har et støtteapparat rundt deg som forsøker å hjelpe deg, du trenger ikke godkjenne hverken dette svaret eller det forrige fra meg om du ikke vil.... Men jeg ber deg innstendig om å ta imot hjelpen de tilbyr deg, dette her må du bare ha hjelp til å takle, når du innser det selv har du kommet langt og kan begynne å klatre opp av avgrunnen... Nå har ikke jeg lest mer enn tre innlegg her, så ikke vet jeg om det går bedre med deg nå, men jeg håper for all del at jeg skal komme over et innlegg som sier at du har det myyyye bedre i dag :)

Just Ellie

07.06.2013 kl.18:34

Sender deg masse *airhugs*

Kjenner meg litt igjen av det du skriver. Skulket skolen en del ganger selv & fikk alltid kjeft.

Skjønner dette ikke er lett for deg & det er vanskelig. Beste kameraten min ville ikke være venner med meg fordi jeg kuttet meg,da var jeg "emo". Ekte venner er der for deg uansett! Vennina mi hadde en vanskelig periode,jeg ga aldri opp henne,selv om jeg ikke forsto helt hvordan hun hadde det.

Er bra du får dette ut på bloggen din,hjelper noen ganger å snakke med folk man ikke kjenner & folk med samme problemer som forstår hvordan du har det.

Men enig med det andre skriver også. Du må forsøke å få hjelp,vet hvor ubehagelig det er men det første steget må man ta selv & det ekke lett.

Stå på! Dette skal du klare!

Ønsker deg masse lykke til videre!

*Kommer til å følge med på bloggen din*

Skriv en ny kommentar

Siste Liv

Siste Liv

21, Haugesund

Er en 21 år gammel gutt som har depresjoner og sliter mye med å akseptere meg selv. Denne bloggen handler om mine følelser og håper det kan være til hjelp til andre som sliter. Kontakt eller send et leserinnlegg til slpost@live.no

FØLG HER:

Kategorier

Arkiv

hits